Category Archives: KUNSTHISTORIE

Menneskekroppen brukt i kunstuttrykk

Her er foredraget jeg holdt i uke 38, og som jeg lovte å legge ut. Som dere ser er det i stikkordsform slik at det kan nok virke litt usammenhengende for de som ikke var til stede. Spør i vei hvis det er noe dere lurer på!

.

  • Kroppen er den form det menneskelige øyet lettest kjenner igjen og fortolker i synsbildet og derfor følger den oss også inn i den abstrakte verdens bilder
  • Kroppen er vår nærmeste kilde til gjenkjennelse, og gjenkjennelse gir innlevelse
  • Vi har alle med oss en bagasje som er vanskelig å frigjøre seg fra når vi betrakter kunst. Og særlig påtrengende blir dette når vi fokuserer på menneskekroppen, fordi den er umulig ikke å ha et forhold til. På godt og vondt

.

Begynnelsen

.

  • Hulemalerier representerer de eldste avbildningene av menneskekroppen vi kjenner til
  • Skaperne av disse var jegere og dyrenes anatomi var mer nøyaktig enn av sin egen
  • Hulemaleriene hadde en rituell funksjon
  • Jeger-kunstneren ønsket å vinne dyrets krefter ved å lage nøyaktige avbildninger av det
  • Dyrene er ofte såret og det finnes flere eksempler på at maleriet har vært utsatt for fysiske angrep. Dette er muligens også en grunn til at de få gangene mennesket er representert er det kun som enkle strekmenn

Oldtiden

.

  • Malerkunsten utført for de døde
  • ”Evighetens vesen” – menneskefiguren ble utsatt for en streng standardisering og ved
    hjelp av et geometrisk rutenettsystem
  • Alle kroppsdeler ble avbildet fra sin mest karakteristiske side, hodet ble f.eks. vist i profil mens øynene ble avbildet rett forfra

.

.Hellas – antikken

.

……

  • Videre utvikling av menneskeskikkelsen er enklest å spore hos de greske statuene
  • Den tidlige Kuros-statuen, fra 600-tallet f.Kr., bygde på rutenettsystemet til de gamle egypterne
  • Etter hvert mykner linjene gradvis opp, som vi ser ved Kritos-gutten, og realismen kommer til sin fulle rett ved de klassiske statuene fra 400-tallet f.Kr.

.

Idealskikkelsen

.

  • Polykleitos, Praxiteles og Leokhares er tre av de mest kjente billedhuggerne fra det antikke Hellas. Felles for disse var søken etter menneskekroppens ideelle proporsjoner
  • Allerede i det 5. århundre f.Kr. – altså for ca. 2 500 år siden – skrev Polykleitos i sin Kanon: «For å oppnå en perfekt proporsjonert kropp, må hele skikkelsen måle syv og et halvt hode»
  • Statuen Spydbæreren (Doryforos) (450 f.Kr.) er et av Polykleitos arbeid, basert på denne normen

.

7,5, 8 eller 8,5?

.

  • Rundt hundre år senere etablerte Praxiteles – som for øvrig den første som fremstilte den nakne kvinnekroppen i naturlig størrelse – en norm på åtte hoder
  • Leokhares skapte sin Apollon Belvedere (350-325 f.Kr.) ut ifra en norm på åtte og et halvt hode

.

I Renessansen – 2 000 år etter Polykleitos – aktualiseres problemstillingen igjen. Hvilken norm skulle kunstnerne benytte seg av?

.

  • Michelangelo hevdet at syv og en halv hodelengde var det ideelle da han skapte sin David. «Åtte», mente Leonardo da Vinci, og «ni», fastslo Botticelli (St. Sebastian, 1474)
  • I 1870 undersøkte belgieren Quételet ulike mål og proporsjoner på voksne mennesker og kom fram til en gjennomsnittshøyde på syv og et halvt hode.
  • Men fortsatt var ikke alle enige. I begynnelsen av dette århundre hevdet en forsker ved navn Stratz at man måtte basere sine mål på en utvalgt gruppe mennesker for å bestemme idealskikkelsen. Vel, det viste seg at høye og velproporsjonerte atletene var gjennomsnittlig åtte hoder høye.

..

Konklusjon:

  • En norm på syv og et halvt hode for en «vanlig» menneskeskikkelse
  • En norm på åtte hoder for idealfiguren
  • En norm på åtte og et halvt hode for helteskikkelsen

..

Bysantinsk billedkunst

.

  • Slanke, stive og urørlige figurer uten tyngde
  • Symmetrisk komposisjon
  • Figurene er avbildet rett forfra
  • Store uttrykksfulle øyne
  • Seremonielle klær med regelmessige folder
  • Mye bruk av gull
  • Få fargegraderinger (sterke farger)
  • Landskapet er redusert til et minimum

..

Ikonoklasmen

.

  • På 700- til 800-tallet var det i perioder forbudt å lage bilder etter virkeligheten – kunsten ble symbolsk og abstrakt
  • I 2. Mosebok 20. 4-5 står det:

Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden.

.

Middelalder

.

  • 1300-1400-tallet fantes det et sett med regler som foreskrev hvilke personer fra Det Gamle- og det Nye testamentet som skulle framstilles og hvordan man skulle gjenkjenne de
  • Menneskene stolte ikke lengre ene og alene på religionen og den kunnskapen som ble kontrollert av kirken. De begynte å stille spørsmål og ønsket å utforske nye områder
  • Vi ser at maleriet orienterer seg mot en til da ukjent realisme. Først sett hos den italienske kunstneren Giotto

.

Renessansen – Sandro Botticelli, Venus’ fødsel, ca. 1485

.

  • Den første monumentale kvinneakten som dominerer maleriet i etter antikk kunst
  • En allegori over «menneskehetens gjenfødelse fra antikkens ånd»
  • Gudinnen er framstilt i kontrapost (en avslappende stilling med vekt på det ene benet), noe som gir både ro og bevegelse i bildet
  • Bak en mytologisk framstilling kunne det skjule seg et annet budskap – frigjørelse fra kirken

.

Antonio del Pollaiuolo, Profilbilde av ung kvinne, ca. 1460

.

  • 1400-tallet – portrettet oppstår som en ny genre
  • Modellen ble avbildet i profil fordi det ga minst spillerom for forskjønnelse og variasjon (man ville imøtekomme datidens krav om etterprøvbarhet og nøyaktighet)
  • Men det ga heller ikke maleren mulighet til å gi en levende skildring eller en psykologisk forståelse av vedkommende

.

Michelangelo Buonarroti, Dommedag, 1534-41

.

.

  • En veggfreske i endeveggen på Det sixtinske kapell
  • Figurenes nakenhet vekket uvilje hos paver og i motreformasjonens rekker
  • Michelangelos elev Daniele de Voltera måtte male klær på Jesus og de andre figurene i 1559/60 for å redde fresken fra tilintetgjørelse

.

Parmigianio, Madonna med den lange halsen, ca. 1546

.

  • Maleriene var nå så naturlige, virkelighetstro og gjennomkomponerte at man søkte etter nye spenningsmomenter
  • Malestilen blir mer individuell, men felles for manieristene er at de forkaster de tradisjonelle proporsjonslovene og vi ser slanke og ekstremt forlengede lemmer som snor og vender på seg

.

Jan van Eyck, Arnolfinis bryllup, 1434

.

.

  • Dette maleriet – om noen – markerer overgangen fra den religiøse til den verdslige kunsten
  • Det er en naturalistisk skildring av et par i et nøyaktig gjengitt interiør fra et borgerhjem
  • (Fruen er ikke gravid, hun er kledd i datidens mote(!))

.

Barokk – Rembrandt Harmenszoon Van Rijn, Dr. Tulps anatomiforelesning, 1632

..

  • En ny livaktighet
  • Ved å bade medisinernes ansikter i et sterkt lys (clair-obscur) oppnår Rembrandt at alle personene – til tross for at de står hver for seg – trer fram fra mørket og oppfattes som en enhetlig gruppe
  • Rembrandt malt utallige selvportrett og var en mester i å formidle sinnstilstanden gjennom ansiktsuttrykk

.

Portrettkunst – Thomas Gainsborough, Robert Andrews og hustru, ca. 1749

..

  • Et nygift ungt par poserer på familieeiendommen
  • Original plasseringen av modellene – naturen viktigere enn personene(?)
  • Positurene og ansiktsuttrykkene er individuelle og overbevisende, og likevel er de to skikkelsene paradoksalt nok laget slik at de ser ut som dukker eller porselensfigurer
  • (Portrettet er ikke fullført. Mrs. Andrews hadde et underlig ønske om å bli malt mens hun holdt en fasan, noe som sannsynlig er årsaken til det tomme feltet i fanget hennes)

.

Édouard Manet, Olympia, 1863

.

.

  • Da Olympia ble utstilt på Salongen i Paris i 1865, vakte det så stor forargelse at to politimenn måtte stå vakt ved maleriet i åpningstiden
  • To tredjedeler av salongmaleriene var aktmalerier, men fordi Manets akt bar navnet Olympia – et navn med en viss litterær klang av hore – og ikke var oppkalt etter en kjent gresk gudinne, ble det bråk
  • Modellens stilling, hennes frekke blikk, katten og smykkene var velkjente elementer i elementer samtidens pornobilder, og dette bidro til at de mannlige tilskuerne fikk ikke den fornødne distanse. De maktet ikke å se på dette som kunst

.

Édouard Manet, Frokost i det grønne, 1863

..

  • En flate-preget malestil med rene konturer
  • Manet behandler skikkelsene som deler av et stilleben (komposisjonselementer)
  • Personene mangler innbyrdes sammenheng

.

Impresjonismen – Edgar Degas, Dansetimen, 1873–1876

..

«Man kaller meg danserinnenes maler og innser ikke at for meg er danserinnene et påskudd til å male vakre stoffer og fange inn bevegelser»

.

.

.

  • Degas maler ingen idealiserte kropper
  • (For øvrig hevdet han helt åpenlyst at han foraktet kvinnen)

.

Realismen – Christian Krohg, Gammel kone, 1902

..

  • De vanligste aktmaleriene fra 1400-tallet og fram til 1800-tallet er alle av vakre formfullendte kvinner og menn
  • En nøyaktig avtegning av en usminket virkelighet. Men selv om konen er lite tiltalende behøver ikke selve maleriet å være det

.

Ekspresjonisme/symbolisme

..

  • En malerisk bearbeidelse av en personlig angstopplevelse
  • Billedspråket er ekspressivt og symbolsk, og overskrider det figurative
  • Menneskefremstillingen er av idealisert og deformert og fargene er sterke, rene og ublandede og har en selvstendig og uttrykksbærende funksjon

.

Pablo Picasso, Pikene fra Avignon, 1907

..

  • Kubistene søkte etter maleriske midler som kunne øke uttrykkskraften
  • Formspråket hentet de fra Afrikas «primitive» kunst
  • De forvridde figurene – som sannsynligvis er prostituerte – stirrer ufravendt på tilskueren og er egnet til å skape mishag

.

Frida Kahlo, Henry Ford Hospital, 1932

..

  • Etter at Frida Kahlo (1907-54) ble skadet i en alvorlig trafikkulykke begynte hun å male skarpe skildringer av smerte og det harde livet kvinner levde
  • Fikk kultstatus i mange feministiske kretser i siste halvdel av 1900-tallet
  • 55 av de 143 bildene er selvportretter
  • Bildene er en blanding av realisme og symbolikk
  • Hun ble/blir karakterisert som surrealist, men motsatte seg selv den merkelappen

.

Dadaisme/futurisme

.

.

Marcel Duchamp framstiller mennesket som en maskin i Naken kvinne går ned en trapp nr. 2 (1912)

.

Amedeo Modigliani, Liggende akt, 1917

..

  • Modiglianinmalte yndige kvinner med smale ansikter, lange halser og mandelformede øyne
  • Avbildningensnnøyaktighet talte mindre enn bildets indre harmoni

.

Abstraksjon – Georg Bastelitz, Akt med tre armer, 1977

..

I motsetning til de abstrakte strømningene i det 20. århundret gir ikke alle avkall på gjenstanden, men for å understreke at den bare tjener  om et påskudd for maleriet snus den på hodet

.


Forkortning

Forkortning er en perspektivisk framstilling av en gjenstands utstrekning i dybden.

F.eks. må en liggende figur fremstilles med forkortning for å virke overbevisende. Når vi tegner denne figuren sett fra den ene enden og ser i lengderetningen, vil de kroppsdelene som er nærmest øyet ditt, fremstå som mye større enn de delene som befinner seg i den andre enden.

I følge proporsjonsreglene kan menneskekroppens totale lengde til en viss grad bestemmes ut fra størrelsen på hodet.

Det er vanligste er å si at lengden varierer med 6,5 – 8 hodelengder. (les mer om proporsjoner: her) På skissen (under) ser du derimot at hodet bare utgjør omlag én tredel av kroppens “lengde”.

Det kan være vanskelig ikke å bli påvirket av tanken på at hodet umulig kan være så stort og mange vil avfeie det de ser med egne øyne, og rette på tegningen slik at den kommer i overensstemmelse med deres egen misoppfatning. Så jeg siterer (igjen) Betty Edwards påstand: “Å tegne er å se”.

Når det gjelder referanser innen kunsthistorien er det ett bilde som står klart fram. I renessansen, den gang da kunstnerne først virkelig ble bevisst bruken av sentralperspektivet, malte Andrea Mantegna (1431-1506) bildet «Den døde Kristus».

(Den døde Kristus, ca. 1500, tempera på panel, 66×81 cm, Pinacoteca di Brera i Milano)

Selv om vi tydelig ser at Jesus ligger vertikalt innover i bildet, er del likevel noe som ikke «stemmer». Kunstnerens bruk av perspektiv/forkortning er besynderlig, for i «virkeligheten ville jesu’ føtter dekket hele billedflaten. Hadde dette maleriet vært et fotografi ville den avbildede hatt enormt hode og en brystkasse Hulk Hogan bare kunne drømt om. Uten å gå i detalj, kan man jo også se at andre kroppsdeler nok virker en smule overdrevne.


Stilleben

Selv om motivet kan henspeile til det motsatte sorteres denne tegningen under sjangeren stilleben.

Ordet eller betegnelsen stilleben er direkte oversatt fra tysk, «still» «leben», altså betyr det stille liv. På Fransk kalles bilder som gjengir slike oppstillinger av diverse gjenstander, dramatisk nok, for død natur, «Nature Morte».

Knust, 2011, blyant på papir, A3

Knust, 2011, blyant på papir, detalj

MHusnes


Proporsjoner

Når vi snakker om proporsjoner i forhold til det menneskelige legeme handler det om størrelsesforholdet mellom de ulike kroppsdelene. Er størrelsesforholdene harmoniske utgjør det i stor grad hvorvidt vi opplever et menneske som velproporsjonert.

.

Gjennom historien har det stadig vært konstruert nye regelsett for hvordan idealkroppen skal framstilles. Allerede i oldtiden benyttet egypterne seg av et geometrisk rutenettsystem som sikret en nøyaktig gjengivelse av den ideelle egyptiske formen, i enhver målestokk og i alle posisjoner. Systemet regulerte nøyaktig avstanden mellom de forskjellige kroppsdelene. Alt ved kroppen ble også vist fra sin mest karakteristiske side, noe som gav figurene et stivt og unaturlig utseende. Eksempelvis var hodet alltid vist i profil, mens øyet ble avbildet rett forfra.

.

I det antikke Hellas ble menneskekroppen derimot framstilt med en forbløffende realisme, men likevel er også den svært idealisert. Et godt eksempel er Spydbæreren som ble skapt etter den greske billedhuggeren Polykleitos´eget proporsjonssystem. Polykleitos fastsatte idealhøyden for det menneskelige legme tilsvarende 7,5 hodelengder.

Spydbæreren (Doryforos, ca. 450 f.Kr.)

.

Den hellenske billedhuggeren Lysippos (ca. 370–310 f.Kr.), etablerte senere et nytt, slankere proporsjonssystem der idealhøyden tilsvarer åtte hoder.

Skraperen (Apoxymenos, ca. 330 f.Kr.)

.

Fra og med renessansen ble interessen for det menneskelige legmet igjen vakt til live. Kunstnere som Dürer, Rafael, Michelangelo og ikke minst multigeniet Leonardo Da Vinci viet ikke bare høyden en spesiell oppmerksomhet, men også ansiktstrekkene og hodeformen.

Med Den Vitruviske Mann (ca. 1487) forsøkte Da Vinci å vise det gyldne snitts forhold i menneskekroppen. Den perfekte kroppen hadde navlen plassert i det gylne snitts forhold. Du kan selv forsøke å dele din egen høyde (fra topp til tå) med høyden fra gulv til navle, og du vil sannsynligvis komme fram til et svar som er tilnærmet lik 1,6. (Dette gjelder ikke barn.)

.

Det gylne snitt = Et linjestykke er delt i det gylne snitts forhold når hele linjestykket forholder seg til den største delen som den største delen forholder seg til den minste.

Forholdstallet er 1,618 033 989…

.

Uansett hvordan vi snur og vender på det er vi ingen like, men noen rettningslinjer kan være greit å benytte seg av når vi skal feste menneskekroppen på papiret. Høyden til et menneske kan til en viss grad bestemmes ut fra størrelsen på hodet. Da kvinner ofte har større hode enn menn vil den totale høyden variere med 6,5 – 8 hodelengder.

.

Kvinnekroppen

(ideelle proporsjoner)

dame

 

 

.

Mannskroppen

(ideelle proporsjoner)

mann

.

Noen greie huskeregler:

  • Damer har som regel bredere hofter enn menn
  • Menn har som regel bredere skuldre enn damer
  • Ansiktet er ca like stort som håndflaten
  • Den loddrette avstanden mellom haken og brystvortene utgjør en hodelengde.
  • Den loddrette avstanden fra fingertuppene til kneet er en håndlengde.
  • Håndleddet ligger på samme vannrette linje som hofteleddet.
  • Fotbladet er like langt som underarmen, fra innsiden av albuleddet til håndleddet

MHusnes

.


Blomsterbilder og ekte mannfolkkunst

Historisk sett har aldri bilder av blomster har ikke vært sett på som særlig høyverdig kunst. Et eksempel på dette synet er denne fornøyelige uttalelsen fra den franske ny-klassisistiske kunstkritikerern André Félibien (1610-1695):

«Siden menneskeskikkelsen er det mest perfekte Gud har skapt, er han som avbilder mennesket den ypperste blant malerne. Dernest kommer han som maler levende dyr snarere enn døde ting, og til sist han som maler blomster og frukter.»

Blomsterbilder har vært noe kvinner har beskjeftiget seg med og derfor, med kvinnedagen ennå ferskt i minne, har disse bildene selvsagt ikke vært sett på som like eksklusive som ekte mannfolkkunst, det være seg bilder av voldsomme slagscener eller andre historiske hendelser. Videre kan man jo diskutere om det er nødvendig at kunsten  skal forestille noe som helst. Abstrakt kunst står kanskje i en sterkere posisjon ved at den eksisterer kun i kraft av seg selv, eller?

Uansett hvordan det nå forholder seg så liker jeg å tegne blomster. Det er ikke bare fordi det er spennende og utfordrende å gjengi alle de små, små detaljene, men jeg ser på blomster som flotte symboler. Et eksempel er disse to løvetannbildene som sammen sier noe om forgjengelighet.

(Blyant på grått papir, A2)

(Detalj)

(Blyant på grått papir, A2)

(Detalj)

MHusnes

 


%d bloggers like this: