Category Archives: MALERI

Ny tegneerfaring – å tegne etter maleri

Maleriet Hardt le (1882), av Christian Krohg, ble gitt som sølvbryllupsgave fra det norske folk til kong Oscar II og dronning Sophie. (I tillegg til tre skulpturer, ett piano, møbler og 16 andre malerier.)

.

Nå har jeg forsøkt å «oversette» dette oljemaleriet til en enkel blyanttegning, da det var dette en viss 65 åring mest av alt ønsket seg i bursdagsgave… Ikke helt enkelt om jeg må få si det selv. For det første er det aldri enkelt å «kopiere» andre kunstnere, (selv om det ofte er svært lærerikt) og for det andre var det et evig dilemma hvorvidt jeg skulle la blyanten følge penselstrøkene eller skravere slik det føltes mest naturlig  for meg. Vel, her er resultatet…

 

.

Reklamer

I malerens atelier

Maling:

Akvarell, aryl og oljemaling kommer i to forskjellige kvaliteter, studentfarger og kunstnerfarger. Kunstnerfarger inneholder ekte pigmenter som er mer fargesterke enn de kunstig fremstilte i studentfargene. Begrens heller antall farger fremfor å spare på kvaliteten!

.

Akrylmaling – En hurtigtørrende maling som inneholder fargepigmenter blandet med et akrylbindemiddel. Akrylfargene er vannløselige til de er tørket, og deretter vannfaste.

Ulike malemidler/pasta kan tilsettes for å forlenge tørketiden, endre transparens, gjøre fargen tykkere eller gjøre den blankere.

akryl

.

Akvarellmaling – Transparente, vannoppløslige farger.

Selv om de fleste akvarellskrinene inkluderer fargen hvit vil en ekte akvarellkunstner anse det som juks å benytte seg av denne. Det er papirfargen som skal erstatte det hvite! Et godt maskeringsmiddel er godt å ha.

Akvarellpapir fås i mange kvaliteter og med ulik overflatestruktur og tykkelse. For god kontroll med teknikken er det viktig å kjenne papirets begrensninger og muligheter f.eks. sugeevne.

Akvarellpapiret fuktes og spennes så opp på en plate (med tape) for å hindre at det krøller seg.

Akvarellpenslene må kunne inneholde mye farge/vann for å få et godt resultat. De fineste penslene er laget av de ytterste halehårene på sobelmåren, mens de litt billigere penslene består av mer syntetisk materiale.

akvarell

.

Gouache (plakatmaling) – Dekkende vannfarger på tube. I motsetning til akrylmaling er gouache vannløselig også når den har tørket.

Malingen inneholder hvitt fargestoff som gjør fargene matte og dekkende slik at papiret eller underlaget ikke skinner gjennom.

.

Tempera (av latin: «å blande i riktig forhold») – En maling basert på et emulsjonerende bindemiddel (sammenblanding av to stoff som i utgangspunktet ikke kan blandes).

De vanligste blandingene er kasein- eller eggtempera. Sistnevnte er, som navnet tilsier, tilsatt egg slik at de to ikke blandbare væskene olje og vann likevel blander seg.

Temperablandingen kan gis forskjellig dekkevne og fargestyrke avhengig av pigmenttilsetning.

Prepareringen av underlaget (treplaten) er nok teknisk sett er det den mest kompliserte delen av temperamaleriet.

Hovedsakelig består grunderingen av kritt blandet med harelim eller gelatin, noe som gir underlaget en god sugeevne.

Malingen tørker raskt og overflaten får ett matt utseende.

.

Oljemaling – Oljemaling består av pigmenter blandet med nøtteolje, linfrøolje (linolje) eller alkydbaserte oljer. Terpentin kan tilsettes for å gjøre malingen mer flytende og for å påskynde tørkeprosessen.

Malingen varierer i pigmentstyrke og kvalitet. «Kunstnerfarge» inneholder ekte pigmenter som er sterkere enn de kunstig framstilte pigmentene i «studentfargene». Kunstnerfargene dekker bedre, har sterkere glans og holder seg lengre.

Den tradisjonelle oljemalingen er ikke vannløselig slik at penslene må rengjøres med white-spirit

.

Vannløselig oljemaling – Denne malingstypen har kort tørketid (noe lengre enn akrylmaling) og kan tynnes med vann. Det ferdige resultatet ligner et ekte oljemaleri. Og malingen er miljøvennlig!

vannb_oljem

.

Underlag: Papir, trefiberplater som f.eks. MDF eller huntonitt og lerreter av lin, bomull eller strie er det vanligste å bruke som underlag for et maleri. Linlerreter er adskillig dyrere enn de av bommull, men de har jevnere tråder og er lettere å spenne opp (hvis man foretrekker å gjøre det selv). Hvilken type tøy og tekstur man foretrekker å male vil variere fra person til person.

lerret

 .

Gesso/grunning (grundering): Gjør underlaget mindre sugende slik at man sparer maling. Påføres i horisontale og vertikale strøk for best resultat.

gesso

 .

Undermaling: En tonet gesso eller et gjennomsiktig lag med farge (imprimatur). Bruk f.eks. en grønn bakgrunn til portretter, da grønn er komplementær til hudfargen.

 .

Palett: Platen hvor man blander fargene, men ordet kan også brukes om kunstnerens fargevalg i ett (eller flere) bilder.

(Blander man fargene i tykke lag direkte på lerretet kalles teknikken alla prima.)

.

Pensler: Svinebustpensler blir vanligvis anbefalt for oljemaling. Svinebust har med sin naturlige spenst lang holdbarhet. Mårhårspensler og nylonpensler er mykere og kan brukes til finere arbeid. Mens mårhårspensler er dyre er de syntetiske temmelig rimelige. Her er Søstrene Grenes pensler et godt tips.

Penslene kommer også i forskjellige størrelser og former. De runde og spisse er egnet til å male linjer og detaljer og den flate penselen brukes for brede strøk eller den kan snues på siden for tynnere streker, men den mest allsidige penselen er nok den med avrundet tupp (filbert/kattetunge). Den fine viftepensel              en kan brukes med lett hånd for å mykne og blande farger.

 .

Riktig penselgrep: Det synes til at mange kan ha en tendens til å glemme at penslene er laget med langt skaft fordi man skal kunne stå litt unna maleflaten når man arbeider. Hold omtrent midt på penselskaftet når du skal male. Mal med utstrakt arm slik at du kan bevege den fritt over og rundt lerretet. Når du skal male små detaljer flytter du hånden lengre ned på skaftet, men husk ikke å holde for hardt!

 .

Annet utstyr:

Palettkniv/malekniv – Denne kan benyttes til å blande fargene med på paletten. Noen kunstnere velger også å male med kniven ved å legge malingen på lerretet i tykke lag.

Malerstokk – En stokk hånda kan hvile mot når man maler

Ferniss – En klar lakk som strykes over det ferdige maleriet og legger seg som en beskyttende hinne. Fernissen har også den egenskapen at den gir en henholdsvis glansfull eller matt overflate.

Malermiddel – Det finnes en hel del ulike malemidler man kan tilsette malingen for å:

-Påvirke tørketiden

-Påvirke gjennomsiktigheten

-Tynne ut- eller gjøre malingen tykkere (impasto)

-Tilføre malingen glans eller matthet

.

.


Palett

Palett – ordet kan brukes om den platen kunstneren benytter til å blande farger på, men ordet omfatter også det personlige fargeutvalget kunstneren har tatt i ett, eller flere bilder.

.

.

I utgangspunktet kan man blande seg fram til hvilken som helst farge ved hjelp av magenta (en blårød farge), gul og cyan (en blå-grønn farge). Svart og hvitt kommer da i tillegg. Men når det er sagt kan man spare seg for mye tid og mange ergrelser ved å utvide paletten med noen ytterligere farger. Dessuten kan det være greit dersom man blander seg fram til en farge man har tenkt til å bruke mye av i et maleri, å blande en større mengde farge og oppbevare denne i en lufttett boks. Det er nemlig veldig vanskelig å blande seg fram til nøyaktig samme farge to ganger.

.

På oppfordring fra mine malestudenter legger jeg ut et eksempel på en grei grunnpalett:

.

.

.MHusnes


Billedkomposisjon

Komposisjon betyr «å sette sammen ulike elementer til en helhet».

Når man komponerer noe, går man som oftest ut i fra komposisjonsprinsippene: kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Prinsippene hører sammen og skaper et bilde. Bevegelse skaper liv, og også system, oversikt og orden ved at elementene har et systematisk forhold til hverandre – dersom det ikke overdrives, da blir det rotete. Orden skaper enhet, og kontrast skaper dynamikk, gir spenning og liv til bildet slik at det blir mindre monotont. Man kan skape forskjeller og kontraster ved bruk av ulike størrelser, former, styrker, struktur, mønster eller uttrykk.

.

Kontrast

  • Størrelse
  • Form
  • Farge
  • Mønster
  • Styrke

.

Bevegelse

  • Bevegelse og motbevegelse

.

Vekt og balanse

  • Symmetriske komposisjoner er harmoniske, rolige og avbalanserte. Elementene er plassert rundt en tenkt midtakse
  • Asymmetriske komponenter har et mer dynamisk uttrykk. Kontrastene er større og plasseringen av elementene kan virke mer tilfeldig

.

Enhet

  • Komposisjonene oppleves som et hele gjennom repitisjon og rytme av form
  • Teknikk
  • Fargevalg

.

Luft

  • Skiller ting fra hverandre
  • Kan brukes til å styre oppmerksomheten mot noe
  • Element med mye luft rundt seg er ofte viktig
  • Luftflater inngår som en bevisst del av komposisjonen

.

.

Grunnformer i komposisjon:

.

L-komposisjon

L-formede komposisjoner benyttes svært ofte i landskapsmaleri, der hensikten er å formidle fred og harmoni.

.

Horisontalen

Når den horisontale inndelingen av billedflaten blir dominerende, uttrykker bildet gjerne ro. Det kan virke mildt og vennlig avslappet. Komposisjonen hviler.

.

Vertikalen

Når den vertikale inndelingen av billedflaten dominerer, kan bildet understreke ro og styrke. Vertikalen er likevel mer aktiv, mer parat, har mer vilje enn horisontalen. Vi kan si at vertikalen er horisontalen som har reist seg og er klar til å møte utfordringer.

.

Korset

Kombinasjon av det horisontale og det vertikale kan skape forsiktig spenning mellom det stående, viljesterke og det hvilende. En korsinndeling av formatet gir store muligheter for variasjon alt etter hvor krysspunktene er plassert (Det gylne snitt). Kryssende horisontaler og vertikaler kan forsterke inntrykket av noe fastlåst.

.

S-komposisjon

Denne linjen skaper dybde og en smidig bevegelse innover i bildet.

.

Diagonalen

Hvis inndelingen av billedflaten utnytter diagonalene, kan bildet gi opplevelse av bevegelse, retning, voldsom kraft og vilje. Diagonalene kan nærmest sprenge formatet og fortsette en bevegelse forbi rammen.

.

Synkende diagonal

Synkende diagonal fra venstre øvre hjørne ned mot høyre hjørne, kan understreke noe tungt, nesten melankolsk. I kombinasjoner med denne diagonalen blir det spilt på å forsterke en opplevelse av at noe går i nedoverbakke eller dårlig.

.

Stigende diagonal

Vi sier gjerne at stigende diagonal fra venstre nedre kant mot høyre øvre kant er positiv, aktiv, glad. Komposisjoner med denne diagonalen kan understreke, ved hjelp av linjer eller
flater som møtes, at noe er på vei.

.

Kryssende diagonaler/stjernekomposisjon

Kryssende diagonaler kan understreke konflikter. Diagonalene opphever hverandre, samtidig som de danner trekanter. I en stjernekomposisjon utnyttes linjene som springer ut sentralt på billedflaten. Bildet kan uttrykke at noe er i oppløsning, eksploderer eller kan komme til å eksplodere. Linjene kan også ligge under komposisjonen i et stille og rolig motiv og bare antyde noe urovekkende. Det gjør et forsiktig og enkelt motiv mer spennende.

Sirkelen

Når komposisjonen består av en sirkel, forsterker den kraften og de impulsene sirkelen gir oss, uttrykket i bildet. Sirkelen uttrykker noe helt, sammenhengende, uten begynnelse eller
slutt. Sirkelen kan gi en fornemmelse av bevegelse, men samler. Sirkelen kan forsterke opplevelse av helhet, fasthet, enhet og enighet.

.

Ovalen

Ovalen er symmetrisk om to akser som står vinkelrett på hverandre. Når vi utnytter en slik form som grunnlag for komposisjon, kan effekten bli som sirkelen, forflatet, tappet for spenst, statisk, urokkelig men fortsatt hel.

.

Ellipsen

Ellipsen kan eie alle sirkelens positive egenskaper, og enda flere. En ellipse er en sirkel som vi ikke ser rett ovenfra. Ellipsen er en sirkel som ligger innover i rommet. Komposisjoner
som utnytter ellipsen, kan gi opplevelse av rom.

k10

.

Trekanten

Når trekanten er grunntrekk i komposisjonen, blir motivet gjerne forsterket mot noe trygt og stødig. Hvis trekanten hviler på en side, er formen svært stødig. Den suger seg til jorden,
men strekker seg samtidig oppover. Står trekanten på hodet, på spissen, signaliserer den det motsatte. Den kan virke truende, ustadig, risikabel, men spennende. Om trekanten oppleves som tung eller lett, er avhengig av om den er mørk eller lys.

..MHusnes


Farger – intuitiv fargebruk

Gode nyheter, jeg har begynt i ny jobb!

Jeg er ansatt som leder for kurset: Maling 2, arrangert av Verket Kunstarena

I den anledning kommer jeg til å legge ut info til malestudentene og deler av mine foredrag, på disse sidene.

.

Overskriften for ukens tema er/var:

Intuitiv fargebruk

Intuitivt?             =             Det umiddelbare!

.

Modernistene mente:

Kunsten skal virke inn på menneskenes følelser uten å gå veien om deres fornuft!

Alle gjenkjennelige motiv vil virke distraherende og betrakterne vil få dem til å være mer opptatt av hva bildet forestiller enn å være opptatt av hvilke følelser det formidler.

.

Musikken viser vei:

Musikken makter å fremkalle følelser hos tilhørerne gjennom klang og rytme som umiddelbart oppfattes av øret – man trenger ikke å koble inn fornuften.

.

Aktuelle kunstnere:

 
František Kupkas (1871-1957) malerier ble gitt navnet orfisme, etter den antikke lyrespilleren Orfeus som trollbandt sine lyttere. Suggesjonen var viktigere enn et meningsfullt innhold.

kupka

Newtons skiver, studie for fuge i to farger, 1912

.

Robert Delaunay (1885-1941) (og Sonia Delaunay -Terk (1885-1974)) benyttet spekterets fargerekke som om det var en musikalsk skala, og lot den sirkulære bevegelsen få karakter av melodier vi må ta oss tid til å følge.

delanuay

Rythme, joie de vivre, 1930

.

Piet Mondrian (1872-1944) søkte å nå frem til et såkalt rent maleri, et maleri basert på dets egne, konkrete virkemidler. I relasjonene mellom horisontalen og vertikalen forsøkte han å gjenfinne harmonien i naturen. Han mente at naturens former kan reduseres til horisontalen, vertikalen og primærfargene og arbeidet i en søken etter et idealsamfunn der bare disse formene eksisterte. Da, mente han, ville virkeligheten erstatte kunsten.

composition-no-10

Komposisjon nr. 10, 1939-1942

.

Wassily Kandinsky (1866-1944) uttrykker, i boken Über das Geistige in der Kunst (1912), sin tro på en ny og åndelig tidsepoke. Han redegjør for sin harmonilære om farge og form, klart i gjeld til Goethes fargelære når det gjaldt fargenes psykologiske virkning.

Impression III, 1910

.

Goethe om fargeopplevelse:

  • Fargene forbinder vi som oftest både med noe positivt og noe negativt. Fargene har både en generell ”symbolverdi” og gjerne en personlig verdi i tillegg.
  • Blått er uendelighetens farge. Står for stabilitet, troverdighet, tro, ro og uforanderlighet. (Konservative partier velger gjerne blått som sin farge.)
  • Rødt er en hissig farge. Den står for dynamikk, viljekraft, begjær, energi, varme, aggressivitet, kjærlighet og lidenskap. (Sosialismen og kommunismen har valgt rødt som sin farge.)
  • Grønt er utrykk for ro, trygghet og stabilitet. Grønt er håpets farge, men den står også for angst og sjalusi.
  • Gult forbinder vi gjerne med lykke, glede, visdom, framtid, forandring, men også med svik, falskhet og surhet

.

Men hva sier Johannes Itten?

Eksisterer det noen allment forpliktende fargelover og regler for kunstnere, eller er den estetiske vurdering av fargene en helt subjektiv sak? Mine elever har ofte stilt meg dette spørsmålet, og mitt svar har hver gang vært det samme: «Hvis De – uten kunnskap – kan skape koloristiske mesterverk, så er denne kunnskapsløse veien den som passer Dem. Men hvis De ikke kan skape slike mesterverk utfra Deres ikke-viten, skal De søke kunnskapen.» Lærdom og teori er godt å ha i svake stunder. I gode tider løses problemene intuitivt, og nesten av seg selv. Kunst der Farbe, 1961

..

Fargesirkelen:

Primærfarge

Alle farger kan lages ved å blande primærfargene: rød, gul og blå

.

Sekundærfarge

En blanding av to primærfarger kalles sekundærfarger

.

Tertiærfarge

En farge laget ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge

.

Tveklang/ komplementærfarger

To komplementære farger (farger som står tvers over hverandre på fargesirkelen) danner en harmonisk tveklang. Dersom den ene fargen gjøres lysere må den komplementære fargen gjøres tilsvarende mørkere.

.

Treklang

Tre farger som danner en likesidet trekant i den 12-delte fargesirkelen danner en harmonisk treklang. Den klareste og mest kraftfulle av disse treklangene er primærfargene rød, gul og blå. Trekanten kan roteres slik at vi får fire forskjellige treklanger. Vi får også en harmonisk treklang dersom vi benytter oss av en likebent trekant.

.

Firklang

To komplementære fargepar med forbindelseslinjer vinkelrett på hverandre danner en harmonisk firklang med form som et kvadrat eller et rektangel.

.

Seksklang

Sammensetning av annen hver farge på fargesirkelen.

.


%d bloggere like this: