Category Archives: Linjer

Billedkomposisjon

Komposisjon betyr «å sette sammen ulike elementer til en helhet».

Når man komponerer noe, går man som oftest ut i fra komposisjonsprinsippene: kontrast, bevegelse, balanse og enhet. Prinsippene hører sammen og skaper et bilde. Bevegelse skaper liv, og også system, oversikt og orden ved at elementene har et systematisk forhold til hverandre – dersom det ikke overdrives, da blir det rotete. Orden skaper enhet, og kontrast skaper dynamikk, gir spenning og liv til bildet slik at det blir mindre monotont. Man kan skape forskjeller og kontraster ved bruk av ulike størrelser, former, styrker, struktur, mønster eller uttrykk.

.

Kontrast

  • Størrelse
  • Form
  • Farge
  • Mønster
  • Styrke

.

Bevegelse

  • Bevegelse og motbevegelse

.

Vekt og balanse

  • Symmetriske komposisjoner er harmoniske, rolige og avbalanserte. Elementene er plassert rundt en tenkt midtakse
  • Asymmetriske komponenter har et mer dynamisk uttrykk. Kontrastene er større og plasseringen av elementene kan virke mer tilfeldig

.

Enhet

  • Komposisjonene oppleves som et hele gjennom repitisjon og rytme av form
  • Teknikk
  • Fargevalg

.

Luft

  • Skiller ting fra hverandre
  • Kan brukes til å styre oppmerksomheten mot noe
  • Element med mye luft rundt seg er ofte viktig
  • Luftflater inngår som en bevisst del av komposisjonen

.

.

Grunnformer i komposisjon:

.

L-komposisjon

L-formede komposisjoner benyttes svært ofte i landskapsmaleri, der hensikten er å formidle fred og harmoni.

.

Horisontalen

Når den horisontale inndelingen av billedflaten blir dominerende, uttrykker bildet gjerne ro. Det kan virke mildt og vennlig avslappet. Komposisjonen hviler.

.

Vertikalen

Når den vertikale inndelingen av billedflaten dominerer, kan bildet understreke ro og styrke. Vertikalen er likevel mer aktiv, mer parat, har mer vilje enn horisontalen. Vi kan si at vertikalen er horisontalen som har reist seg og er klar til å møte utfordringer.

.

Korset

Kombinasjon av det horisontale og det vertikale kan skape forsiktig spenning mellom det stående, viljesterke og det hvilende. En korsinndeling av formatet gir store muligheter for variasjon alt etter hvor krysspunktene er plassert (Det gylne snitt). Kryssende horisontaler og vertikaler kan forsterke inntrykket av noe fastlåst.

.

S-komposisjon

Denne linjen skaper dybde og en smidig bevegelse innover i bildet.

.

Diagonalen

Hvis inndelingen av billedflaten utnytter diagonalene, kan bildet gi opplevelse av bevegelse, retning, voldsom kraft og vilje. Diagonalene kan nærmest sprenge formatet og fortsette en bevegelse forbi rammen.

.

Synkende diagonal

Synkende diagonal fra venstre øvre hjørne ned mot høyre hjørne, kan understreke noe tungt, nesten melankolsk. I kombinasjoner med denne diagonalen blir det spilt på å forsterke en opplevelse av at noe går i nedoverbakke eller dårlig.

.

Stigende diagonal

Vi sier gjerne at stigende diagonal fra venstre nedre kant mot høyre øvre kant er positiv, aktiv, glad. Komposisjoner med denne diagonalen kan understreke, ved hjelp av linjer eller
flater som møtes, at noe er på vei.

.

Kryssende diagonaler/stjernekomposisjon

Kryssende diagonaler kan understreke konflikter. Diagonalene opphever hverandre, samtidig som de danner trekanter. I en stjernekomposisjon utnyttes linjene som springer ut sentralt på billedflaten. Bildet kan uttrykke at noe er i oppløsning, eksploderer eller kan komme til å eksplodere. Linjene kan også ligge under komposisjonen i et stille og rolig motiv og bare antyde noe urovekkende. Det gjør et forsiktig og enkelt motiv mer spennende.

Sirkelen

Når komposisjonen består av en sirkel, forsterker den kraften og de impulsene sirkelen gir oss, uttrykket i bildet. Sirkelen uttrykker noe helt, sammenhengende, uten begynnelse eller
slutt. Sirkelen kan gi en fornemmelse av bevegelse, men samler. Sirkelen kan forsterke opplevelse av helhet, fasthet, enhet og enighet.

.

Ovalen

Ovalen er symmetrisk om to akser som står vinkelrett på hverandre. Når vi utnytter en slik form som grunnlag for komposisjon, kan effekten bli som sirkelen, forflatet, tappet for spenst, statisk, urokkelig men fortsatt hel.

.

Ellipsen

Ellipsen kan eie alle sirkelens positive egenskaper, og enda flere. En ellipse er en sirkel som vi ikke ser rett ovenfra. Ellipsen er en sirkel som ligger innover i rommet. Komposisjoner
som utnytter ellipsen, kan gi opplevelse av rom.

k10

.

Trekanten

Når trekanten er grunntrekk i komposisjonen, blir motivet gjerne forsterket mot noe trygt og stødig. Hvis trekanten hviler på en side, er formen svært stødig. Den suger seg til jorden,
men strekker seg samtidig oppover. Står trekanten på hodet, på spissen, signaliserer den det motsatte. Den kan virke truende, ustadig, risikabel, men spennende. Om trekanten oppleves som tung eller lett, er avhengig av om den er mørk eller lys.

..MHusnes

Reklamer

Linjer

Hva er en linje? 

. 

. 

.

.

.

.

 

A line is a dot that went for a walk

Paul Klee

 ———————————————————————————

 

Punkt – stillstand.

Linje – en indre spenning levenegjort og skapt av bevegelse.

Når disse to elementene smelter sammen og inngår i ulike forbindelser med hverandre, utvikler de sitt eget ordløse ”språk”.

Vassilij Kandinskij

———————————————————————————

Når vi peker, viser vi en retning, beskriver en gjenstand eller en bevegelse, bruker vi fakter. Tegning er en direkte forlengelse av disse faktene. Linjene som trer fram på papiret og beskriver omrisset av det vi ser er, et resultat av intuisjon og håndens bevegelse.

.

Konturlinjer og omriss

Konturlinjer tjener i første rekke til å skille objekter fra hverandre. De definerer ytre kanter (omriss) og beskriver form ved å markere avbrudd i plan, overflate, farge eller tekstur.

Konturlinjer

.

Omriss

.

Uttrykksfulle linjer

Linjer kan variere i flate, valør, tekstur, retning og bevegelse. Det gjør at de kan uttrykke form og rom. Sammenkoblet kan linjene beskrive overflatens valør og stofflighet. Linjer kan også brukes som rent grafiske elementer  i dannelse av dekorative mønstre.

Etter Beardley, da Vinci, Klee, Matisse og Picasso

.

Hjelpelinjer

I et bilde forekommer det også linjer som ikke er synlige, men som bare kan fornemmes. De kalles hjelpelinjer. Dette kommer tydelig fam i forbindelse med perspektivtegning. F.eks.:

En kube i ettpunktsperspektiv, med hjelpelinjer

En kube i ettpunktsperspektiv, uten hjelpelinjer

.Og et fantastisk eksempel fra kunsthistorien:

.

.. 

MHusnes


%d bloggere like this: