Category Archives: Perspektiv

Sirkel i perspektiv -ellipse

Har du noen gang forsøkt å tegne en vase, en kopp eller et glass med vann og møtt på utfordringer? I så tilfelle er du ikke alene. Når en sirkel ses i perspektiv, blir den en ellipse.

.

.

Hvis vi passerer en sirkel inn i et kvadrat vil den tangere sidene på fire punkter.

.

1.   Trekk opp diagonalene fra hjørne til hjørne. Krysningspunktet markerer midten av både sirkelen og kvadratet

2.   Del kvadratet inn i fire mindre kvadrater ved å trekke opp en vertikal- og en horisontal linje gjennom krysningspunktet.

sirkel2

3.   Trekk opp diagonalene i hvert av de fire kvadratene

sirkel4

4.   Del hver av de fire kvadratene inn i fire nye slik at du sitter igjen med seksten kvadrater

sirkel3

5.   Tenk deg at du forener de fire kvadratene på hver side av det store kvadratet. Gjennom disse fire tegner du opp diagonalene. Der disse diagonalene krysser hverandre danner også punktene der sirkelen løpe igjennom (markert med rødt)

sirkel1

.

En sirkel i perspektiv er en ellipse. Midtpunktet på en ellipse faller dog ikke sammen med midtpunktet til den samme sirkelen i plan, men befinner seg midtveis mellom de fjerneste punktene på ellipsen og på den lengste og korteste aksen.

.

Det synspunktet mUntitledan inntar, avgjør vinkelen på ellipsen og derfor lengden på den vertikale aksen. Der horisontlinjen er jevnhøy med øvre kant, vil sirkelen fortone seg som en rett linje.

.

Sett fra et middels høyt synspunkt blir ellipsen meget grunn. Den korte aksen – her den vertikale – tilsvarer den med den største forvrengingen.

.

Et høyere synspunkt frembringer en lengre kortakse.Her er det den vertikale aksen.

 


Linjeperspektiv

Når vi tegner eller maler utfolder vi oss i to dimensjoner, mens verden for øvrig består av tre: i tillegg høyde og bredde kommer dybde. Utfordringen er å skape en illusjon av den siste. Innen billedkunst finnes det flere former for perspektiv. Luftperspektiv/fargeperspektiv og verdiperspektiv kan du lese mer om her. Dette innlegget handler om det linjeperspektiv.

Gjerde

 

Tre huskeregler:

  • Gjenstander virker mindre etter hvert som de fjerner seg fra øyet. Til slutt blir de så små at de forsvinner ut av syne. Tenk deg rekken av gatelys langs veien: alle er de like store, men den nærmeste virker likevel mye større enn den lengst borte.
  • Alle parallelle linjer ser ut til å nærme seg hverandre etter hvert som de fjerner seg fra øyet. Til slutt, når de forsvinner ut av syne, vil disse linjene krysse hverandre i et punkt som vi i perspektivtegning kaller for forsvinningspunkt.
  • En gjenstands form og vinkler vil variere alt etter hvor du befinner deg i forhold til denne. Hvis du betrakter den rett forfra slik at tingen er parallell med billedplanet vil alle horisontale linjer forbli parallelle. Men hvis ser du kan se flere sider av samme gjenstand samtidig vil disse linjene tilsynelatende skråne.

 ..

Ettpunktperspektiv/sentralperspektiv/frontperspektiv (kjært barn har mange navn…)

Når vi betrakter en kube rett forfra vil billedplanet stå vinkelrett på grunnplanet, og sideflatene vil være vinkelrett på billedplanet. I dette tilfellet er det kun nødvendig med ett forsvinningspunkt (FP). Horisontlinjen (HL) som passerer gjennom forsvinningspunktet representerer øyenhøyden kuben betraktes fra. Forkortelsen GL står for grunnlinje.

.

Topunktsperspektiv/skråperspektiv

I virkeligheten er det sjelden at vi betrakter ting rett forfra. Dersom vi ser to sider av en gjenstand samtidig vil de perspektiviske reglene endre seg, det blir nødvendig med to forsvinningspunkter.

Her ser du at billedplanet fortsatt står vinkelrett på grunnplanet, men kubens sideflater danner en vinkel som er mindre enn 90 grader med billedplanet.

.

Trepunktsperspektiv

Dersom vi befinner i en viss høyde og retter synet på skrått ned over det motivet vi skal avbilde – i dette tilfellet en kube – vil vinkelen mellom billedplanet og grunnplanet bli mindre enn 90 grader. Da vil vi måtte benytte oss av tre forsvinningspunkter.

.

Utsiktspunktet har stor betydning for hvordan tegningen blir. Du kan endre utsiktspunktet ved å heve eller senke horisontlinjen.

Normalt utsiktspunkt: Et motiv betraktet fra en normal øyenhøyde vil virke velkjent og trygt. Mye av bakgrunnen vil imidlertid skjules av elementer i forgrunnen.

Fugleperspektiv: Ved et høyt utsiktspunkt ser du ned på motivet. Horisontlinjen ligger i øverste del i billedplanet.

top.fugl

Froskeperspektiv: Sett fra et lavt utsiktspunkt vil de nærmeste elementene virke større og mer dominerende enn de bakenforliggende. Horisontlinjen ligger i nedre del i billedplanet.

top.frosk

Kunstnerisk frihet: Tenk det at du står nede på bakken og ser oppover langs noen høye skyskrapere. I virkelighetens verden vil vi oppfatte det som om at toppen av disse bygningene blir smalere og smalere inntil de nærmest forsvinner i løse luften, men med blyant og papir står vi fritt til å skape vårt eget uttrykk. Hvis vi ønsker å forsterke virkningen av den enorme bygningsmassen kan vi benytte oss av et omvendt perspektiv.

.


Perspektivtegning av hus

Perspektivtegning kan nok virke vrient for mange, men når du først har skjønt prinsippet er det i grunnen ganske så enkelt. Å tegne en kube i perspektiv er første steg, men du lurer kanskje på hvordan man går fram når man skal tegne et hus? Vel, følg med så skal jeg forklare det steg-for-steg.

.

-Spiss blyanten og finn fram linjalen!

-Tegn opp to horisontale, parallelle linjer, én grunnlinje (nederst) og én horisontlinje (øverst)

-Merk av det «fremste» hjørnet – vinkelrett opp fra grunnlinjen – og bestem høyden på den laveste veggen

.

-Fra punket der linjene møtes streker du opp hjepelinjer til de to forsvinningspunktene som er markert på horisontlinjen

-Hjelpelinjer strekes også opp fra toppen av «hushjørnet»

.

-Nå bestemmer du husets bredde og tegner opp ytterligere hjelpelinjer ut i fra samme prinsipp

.

-Plasseringen av det «bakerste hushjørnet» kommer til syne

.

-Nå kan du si at funkishuset ferdig, men ønsker du å tegne et vanlig, tradisjonelt norskt hus med triangelformede møner, er det bare å fortsette

-Tegn opp diagonalene – fra hjørne til hjørne – i de to rektanglene som danner husets kortvegger

-De striplete hjelpelinjene (se bilde under) skal passere gjennom diagonalenes kryssningspunkt samtidig som de stå vinkelrett på grunnlinjen

.

-Nå står du fritt til å bestemme husets fulle høyde og kan streke opp mønet på den «fremste» veggen

.

-Linjen fra forsvinningspunktet og fram til husets høyeste punkt vil krysse den «bakre» striplete hjelpelinjen, dermed er formen på det andre mønet gitt

.

-Etterhvert som tegningen skrider fram blir det utrolig mange hjelpelinjer å holde styr på og det kan være nødvendig å viske bort noen av disse.

.

-Huset er ferdig!

-Dører, vinduer og og ellers alt av eksteriør kan tegnes opp etter samme prinsipp

.

Etter hvert tar du dette på frihånd. Lykke til!


Linjer

Hva er en linje? 

. 

. 

.

.

.

.

 

A line is a dot that went for a walk

Paul Klee

 ———————————————————————————

 

Punkt – stillstand.

Linje – en indre spenning levenegjort og skapt av bevegelse.

Når disse to elementene smelter sammen og inngår i ulike forbindelser med hverandre, utvikler de sitt eget ordløse ”språk”.

Vassilij Kandinskij

———————————————————————————

Når vi peker, viser vi en retning, beskriver en gjenstand eller en bevegelse, bruker vi fakter. Tegning er en direkte forlengelse av disse faktene. Linjene som trer fram på papiret og beskriver omrisset av det vi ser er, et resultat av intuisjon og håndens bevegelse.

.

Konturlinjer og omriss

Konturlinjer tjener i første rekke til å skille objekter fra hverandre. De definerer ytre kanter (omriss) og beskriver form ved å markere avbrudd i plan, overflate, farge eller tekstur.

Konturlinjer

.

Omriss

.

Uttrykksfulle linjer

Linjer kan variere i flate, valør, tekstur, retning og bevegelse. Det gjør at de kan uttrykke form og rom. Sammenkoblet kan linjene beskrive overflatens valør og stofflighet. Linjer kan også brukes som rent grafiske elementer  i dannelse av dekorative mønstre.

Etter Beardley, da Vinci, Klee, Matisse og Picasso

.

Hjelpelinjer

I et bilde forekommer det også linjer som ikke er synlige, men som bare kan fornemmes. De kalles hjelpelinjer. Dette kommer tydelig fam i forbindelse med perspektivtegning. F.eks.:

En kube i ettpunktsperspektiv, med hjelpelinjer

En kube i ettpunktsperspektiv, uten hjelpelinjer

.Og et fantastisk eksempel fra kunsthistorien:

.

.. 

MHusnes


Perspektiv

Her om dagen kom jeg over denne tegneseriestripa og ble inspirert til å skrive litt om temaet perspektiv.

.

.

Sentralperspektiv

Her ser du at tegneserieskaperen har skapt dybde ved å la veien bli smalere og smalere etterhvert som den forsvinner ”innover” i bildet. Forestill deg fortsettelsen på linjene som danner veikantene og du vil oppdage at de møtes i et punkt oppe himmelen. Dette er et godt eksempel på bruk av sentralperspektiv, eller ettpunksperspektiv som det også kalles.

Store Norske Leksikon har definert sentralperspektivet slik:

Sentralperspektivet er basert på det optiske fenomen at gjenstander som befinner seg i ulik avstand til en betrakter, synes å ha ulik størrelse; jo mindre jo lenger bort fra betrakteren de befinner seg.

.

Linjeperspektiv

Linjeperspektivet ble oppfunnet av den italienske renessansekunstneren og arkitekten Filippo Brunelleschi (1377-1446) i 1413. Les mer om dette her.

.

Luft- og fargeperspektiv

I ungrenessansen ble også luft- og fargeperspektivet utviklet av landsmannen og kunstnerkollegaen Domenico Veneziano (1400-61). Luftperspektiv er en teknikk som går ut på å skape dybde i bildet ved å la fargenes valør blir lysere og mer blålig jo lenger borte den befinner seg fra betrakteren.

.

Verdiperspektiv

Verdiperspektiv betegner en framstillingsmåte, som var mye brukt i tidligere tider, hvor viktige personer opptrer som vesentlig større enn de øvrige. Verdiperspiktivet omfatter også tradisjonen fra det gamle egypt, der alt og alle ble framstilt fra sin mest karakteristiske side. F.eks. ble hodet alltid gjengitt i profil mens øyet alltid ble gjengitt rett forfra. Ikke helt ulik den teknikken barn benytter når de tegner.

MHusnes


%d bloggers like this: