Category Archives: Redskaper og materialer

Øyeblikket

På slutten av fjoråret ble jeg spurt om å delta med mine tegneferdigheter i «Øyeblikket» på NRK.

«Øyeblikket» er en serie korte vitenskapsinnslag som viser deg verden slik du ikke pleier å se den. Utviklet og regissert av Jørgen Leangen. Foto: Per Ingvar Rognes. Manus: Kari Hansen.

Denne videoen handler om: kulepennen

kulepenn

Når du tegner med kulepenn, jobber ei kule som er nesten like hard som en diamant og mindre enn et knappenålshode for deg. Den sitter godt fast så blekket ikke lekker og ruller samtidig så lett at du kan tegne det du vil. Vi går tett på når kula, blekket og papirfibrene møtes

Se link:her

Reklamer

Tegnemedier

I kategorien tegnemedier vil nok blyanten fremheve seg som det enkleste og mest anvendelige redskapet. Blyanten og grafittens egenskaper finner du nærmere omtalt her

Utover dette finnes mange spennende alternativ å velge mellom…

……………………………………………

Trekull (forkullede pilekvister) er et naturlig tegnemedium som gir et rikt og fløyelsaktig uttrykk.

Komprimert trekull gir større intensitet og forekommer i jevntykke stifter.

Trekullblyanter kommer i ulike hardhetsgrader, de kan spisses og er velegnet for finere og detaljerte tegninger.

Kritt/rødkritt fremstilles ved å blande knust kalkstein, pigment (jernoksid, i dette tilfellet), vann og et bindemiddel. Tegnekritt er litt hardere enn pastellkritt og lager sartere avtegninger.

.
.

Pastellkritt eller tørrpastell er enkle i bruk og innehar en stor fargeintensitet. Pigmenttettheten og en pulveraktigg sammensetningen skyldes at det er benyttet lite bindemiddel i fremstillingsprosessen.

Pastellblyantene er hardere enn pastellkrittene og egner seg derfor ikke til å dekke større flater. Blyantformen gjør dem derimot velegnet til å tegne fine linjer og detaljer.

Oljepastell er bundet sammen med olje i stedet for plantegummiløsning. Stiftene er noe klebrige, men til gjengjeld hefter de godt til papiret. Velegnet til teknikken sgraffito (sgraffito betyr skraping, se eksempel under).

 .

Fargeblyanter

Fargeblyanter finnes i utallige utgaver. Blyantene skiller seg fra pastellstifter ved at fargene ikke blander seg med hverandre, men kan legges lag på lag for å få en optisk fargeblanding.

.

Akvarellblyanter

Akvarellblyanter er et godt alternativ til skrinet med akvarellmaling. Strekene løser seg opp i kontakt med vann og kan lett bearbeides ved hjelp av pensel.

.

Dyppepenner

Pennesplitten – som kommer i forskjellige utgaver – festes i et eget skaft og dyppes i blekk. Stålsplitten reagerer på trykk slik at blekket vil siver ut igjen og etterlate seg linjer på papiret.

.

Fyllepenn

Fyllepennen skriver med blekk som fylles inn i et eget kammer inne i pennen.

.

Tusjpenn/fiberpenn har en fiberspiss av filt eller nylon. Fargestoffet ligger inne i en porøs beholder i penneskaftet, og vil i noen tilfeller kunne etterfylles.

…………………………………………..

Teknisk penn er en rørpenn med blekkpatron og en hul stålspiss. I likhet med kulepennen overføres blekket til underlaget ved hjelp av en kule som sitter ytterst i spissen. Denne pennen gir god kontroll og tegner jevne streker.

.

Tusj finnes i to utgaver: vannfast og vannløselig tusj. Vær imidlertid oppmerksom på at sistnevnte vil falme når den utsettes for lys. Tusj som fargepigment har tradisjonelt funnes i form av tørkede stenger som rives i vann før bruk. I dag selges tusj stort sett i flytende form. Ved bruk av flytende tusj eller tegneblekk åpner det seg mange muligheter. Pensler eller penner laget av ulike naturfibre som f.eks. fjær, siv eller bambus vil gi en rik og varierende strek, alt avhengig av tegnemediets stivhet og motstand.

.


Tegneutstyr

Noe av det flotte med tegning er at man nødvendigvis ikke trenger så mye utstyr. En enkel blyant og ei tegneblokk holder lenge, men ønsker man å utvide sitt repertoar finnes det en mengde redskaper å ta i bruk. I dette innlegget tenkte jeg derfor å gi noen tips og skrive litt om det utstyret jeg selv bruker og finner nytten i.

Øynene

Først av alt er det viktig å bruke øynene. Dette høres kanskje opplagt ut, men for utenom hånda er øynene ditt viktigste redskap. Studér og undersøk motivet grundig. Det vil si – er oppgaven å tegne akt så sørg for å ta deg en tur rundt modellen slik at du ser alle former og linjer, vær oppmerksom på forholdet mellom bærende og hvilende kroppsdeler. Med denne kunnskapen tilgjengelig vil det sannsynligvis bli lettere å få på plass de perspektiviske forkortingene som må til for å skape et realistisk rom og dybde i bildet.

Tegn det du ser, ikke det du tror du ser!

Blyant og papir

Så var det blyanten, men den har jeg utførlig beskrevet i et tidligere innlegg. Det kan du lese ved å trykke her

I tillegg til et utvalg av ”vanlige” tegneblyanter er trykkblyanten god å ha, særlig når det kommer til å tegne små detaljer. Fordelen med trykkblyanten er at du slipper å bruke blyantspisseren til stadighet. Blyet jeg bruker har en hardhetsgrad på 2B.

Man kan tegne på nærmest hva det skulle være, men papir er og blir nok det vanligste. Papir kan variere i tykkelse (vekt), størrelse, struktur, farge, sugeevne, pH, pris osv. Her må man bare prøve seg fram, men vær obs på at billig cellulosepapir kan være syreholdig og vil da bli brunt og sprøtt med tiden. Bomullspapir har bedre kvalitet, er syrefritt og motstår forringelse.

Og når jeg nå først er inne på temaet papir, ha alltid et liggende under hånda slik at du unngår dra utover det du allerede har tegnet.

Tegnebrett, viskelær, knetgummi og kost

Papiret fester jeg til et tegnebrett med kliper eller papirtape. Tegnebrettet er ikke mer komplisert enn ei plate i passende størrelse og med en med jevn overflate. MDF- eller huntonittplater (slike som brukes ofte som bakstykke i billedrammer) er ideelle til det formålet.

Neste på listen er viskelæret, noe jeg sjelden benytter meg av. Én ting er at viskelæret kan skade papiret, men fordi jeg passer på å tegne opp grunnrisset veldig forsiktig synes ikke dette etterhvert som tegningen tar form. ”Uheldige streker” fjerner jeg med knetgummi, et mykt tyggegummiaktig viskelær. Knetgummien er forøvrig også fin til å «hente opp» høylys med. Skulle jeg mot formodning bruke viskelæret børster jeg bort viskelærrestene med en fin kost/pensel.

Papirstubb

Jeg er ikke stor fan av å jevne ut valørene ved å gni utover blyantstrekene. Faren er stor for at tegninga blir grå og mister sin karakter. Men, mestrer man derimot denne teknikken kan resultatet bil utrolig bra, huskeregelen er bare at aldri må bruke fingrene til dette. Selv om hendene er rene og pene (slik de bør være når du tegner) vil huden likevel avgi fettstoffer som setter permanente flekker på papiret. Papirstubb er redskapet til dette formålet, men man kan også bruke mykt tørkepapir eller bomull. Fordelen med papirstubben er at den kan spisses med en vanlig blyantspisser.

Lysbord

For å overføre skisser eller deler av en tegning over på et annet papir er det greit å ha et lysbord, men så lenge det er lysere ute enn inne er det helt kurant å bruke vinduet. Problemet er bare at man da kan bli litt gåen i armene i og med at man ikke har noe underlag å hvile dem mot.

Dessverre er lysbord relativt dyrt å skaffe seg, men man trenger ikke å bli rådløs av den grunn. Mitt eget lysbord består av ei ramme og ei lampe, begge fra IKEA, samt gaffateip. (Utrolig hvor langt man kommer med en rull gaffateip!)

 

MHusnes


Blyanten

tegneblyanter

Blyanten kommer fra rett og slett fra blyanttreet. Vel, det er nesten helt sant. Treet i de finere blyantene kommer i hvert fall fra virginia-eineren (Juniperus virginiana), aka. blytanttreet. Og så, for å rette opp i den vanligste misforståelsen; blyanten inneholder ikke bly. En gang var riktignok blyanten en trepinne med en blyspiss, og derav ordet ”blyant”, men i dag består ”blyet” av finmalt og brent grafitt og leire.

Avhengig av leireinnhold og brennetid framstilles det blyanter av ulike hardhetsgrader. Den hardeste blyanten (9H) gir en lys strek mens den mykeste (9B) gir en mørk. Blyantene rangeres i et system som vises på bildet under.

skala

.

Blyanten i midten (HB) er den vanligste blyanten. Denne fungerer helt fint som skriveredskap, men til tegnearbeid kan det være en fordel å bruke en mykere blyant siden den lettere gir fra seg farge på papiret og man unngår å sette dype spor som ikke lar seg viske vekk. Merk deg at jeg sier at dette kan være en fordel, for er du stø på hånda og ønsker en presis og lys strek, vil de harde blyantene være bedre egnet.

Den store blyantprodusenten Derwent har delt blyantskalaen opp i tre kategorier, Hard – Technical (B-9H), Medium – Designer (6B-4H) og Soft – Sketching (9B-H), men det finnes ingen fasit for hvordan man skal bruke de ulike blyantene. Det er bare å prøve seg fram.

Selv bruker jeg alltid flere blyanter i én og samme tegning. I tegningen til venstre har jeg f.eks. brukt 2B til omrisset, 4B til de lettere skyggene og 6B til de mørkeste partiene.

.

.

.

Et annet tegneredskap jeg ofte benytter er grafittstiften. Den får lure seg med på dette innlegget fordi den i praksis er en blyant, bare uten treverk. Grafittstiften brukes helst ved større arbeider og har muligens flere variasjonsmuligheter enn blyanten. Uspisset vil den gi en kraftig strek og brekkes den opp i biter kan man oppnå spennene effekter ved å bruke den flatt på papiret.

.

God helg folkens!

MHusnes


%d bloggere like this: