Category Archives: Teknikk

Hund og jente – naturalistisk portrett steg for steg

Her viser jeg hvordan jeg går fram når jeg tegner. Dette er min personlige fremgangsmåte og stil, slik at dette bare er et eksempel på hvordan det kan gjøres dersom du ønsker å tegne et naturalistisk portrett.

(Bildekvaliteten er dessverre ikke den beste)

1 steg:omriss

Her tegner jeg med B2-blyant og lager en lett og lys strek

IMG_2934

2.steg: mørke skygger

Når jeg er helt sikker på at komposisjonen og alle detaljer er riktige legger jeg på de aller mørkeste skyggene, med en B6-blyant

IMG_2936

3. steg: Graderinger

Fyller ut alle skygger fra de helt mørke til de helt lyste. Bruker A6-, A5-, A4- og A3-blyanter

IMG_2968

4. steg: Detaljer

Fylle ut alle skygger og detaljer

IMG_2991

MHusnes

Advertisements

Sikting/måling

Måle ved hjelp av «tommelfingerregelen»

Uansett hva man tegner er det en stor fordel å kunne måle- og sammenligne ulike lengder.  Jeg skal nå beskrive en teknikk som gjør dette mulig.

.

Hvordan gjøre det?

Hold armen strakt ut 90grader fra kroppen. Pass på slik at du ikke bøyer albuen, for avstanden fra øyet til blyanten må alltid være den samme. Like viktig er det å holde blyanten parallelt med kroppen. Det er greit å vippe blyanten til siden, men spissen skal aldri vende fra- eller mot deg. La oss si du skal tegne en akt. Hold da blyanten opp mot modellen som står foran deg.  La toppen av blyanten være i samme høyde som toppen av hodet. Lukk det ene øyet. Sett tommelneglen på blyanten der du ser hodet slutter, altså under haka. Nå har du et mål på hvor stort  hodet er og kan videre ved hjelp av dette beregne kroppens proporsjoner.

måling 003

.

Tenk deg at du kan kopiere hodeformen (størrelsen du har markert på blyanten) og stable hodene oppå hverandre. Hvor mange hoder må du ha for at det tilsvarer modellens høyde?

måling 001

måling 002

Når du vet dette er det på tide å vende tilbake til tegningen igjen. Merk forsiktig av riktig antall hodelengder (dvs. lengden av det hodet du allerede har tegnet) nedover på papiret. Og lar du videre den tegnede figuren hvile føttene på den nederste markeringen, skal forholdet mellom hode og kropp være korrekt.

Husk at du også kan benytte målet du har markert på blyanten til å beregne hvor høyt for eksempel knærne befinner seg eller hvor navlen sitter. Vrir du blyanten 90grader kan du også sjekke skulder- og hoftebredde.

Denne teknikken kan benyttes uansett motiv. Det viktige er å finne ett bestemt mål som du kan sjekkeandre størrelser/lengder opp mot.

Teknikken kommer til nytte der vi har vanskelig for å tegne det vi faktisk ser. Sannheten er at vi ofte tegner det vi tror vi ser. Selv om vi vet at to objekter er like store vil øyet oppfatte det objektet som befinner seg lengst unna som mindre enn det objektet som er nært. Likevel viser det seg at vi kan trenge litt hjelp til å stole på øynene, slik at vi kan «ignorere» kunnskapen om at objektene er like store.

.

Sjekke vinkler

Teknikken kan også benyttes til å sjekke vinkler. Stekk ut armen og lukk det ene øyet. Hold blyanten langs en bestemt linje og overfør den direkte til papiret ved å holde den i samme vinkel.

måling 004

MHusnes


Betty Edwards

Betty EdwardsJeg har nevnt henne før, Betty Edwards (født i 1926 i San Francisco, California), forfatteren bak den sagnomsuste boken Drawing on the Right Side of the Brain (og en del andre bøker). Edwards underviste og forsket ved California State University, Long Beach før hun pensjonerte seg på slutten av 90-tallet. I løpet av sin karriere grunnla hun også Center for the Educational Applications of Brain Hemisphere Research.

Det hele begynte med at Edwards som barn fikk mye oppmerksomhet for sitt kunstneriske talent. Man snakket om at hun hadde en begavelse utenom det vanlige. Selv tenkte hun at det ikke var riktig. «Jeg visste det var lett å tegne, og at det eneste som skulle til var å se på tingene på en spesiell måte.»

Mange år senere begynte hun altså å undervise i tegning. I et forsøk på å lære elevene denne spesielle måten å se tingene på måtte hun først granske seg selv og hvordan hun brukte øynene når hun tegnet. Blant annet oppdaget hun at hun fikk problemer når hun måtte tegne og prate samtidig. Aktivitetene var uforenlige. Hun måtte enten tegne eller prate.

Læreren Edwards var ikke redd for å tenke nytt. I den overnevnte boka beskriver hun en episode hvor hun delte ut noen reproduksjoner av et kjent kunstverk og ba elevene kopiere det. På en ren innskytelse ba hun elevene snu bildet opp-ned å tegne det slik. Og til sin store forbløffelse ble tegningene førsteklasses. Hun innså at elevene tegnet bedre da de ikke kunne gjenkjenne det de tegnet etter, men var fri til å konsentrere seg om linjer, form og flater. En annen tankevekkende oppdagelse var at evnen til å gi en god todimensjonal formbeskrivelse ikke syntes å utvikle seg over et lengre tidsrom, men kom plutselig – som om elevene knekte en eller annen form for kode.

Edwards ønsket å finne en forklaring på det hun erfarte og begynte å studere de såkalte Split-brain granskingene, gjennomført av Roger W. Sperry og hans medarbeidere på 1950-60tallet. Denne forskningen viste at «[…]begge halvdeler av menneskehjernen er med i høyere bevissthetsfunksjoner, og at de to halvdelene bruker ulike metoder eller arbeidsmåter når de bearbeider informasjon». Dette satt henne på tanken om at evnen til å tegne kunne være bestemt av evnen til å «skifte over til en ny måte å bearbeide synsinntrykk på».

 

“Drawing on the Right Side of the Brain»

åtegneeråseDa Edwards ga ut Drawing on the Right Side of the Brain i 1979 vakte den umiddelbar positiv respons. Boken regnes som en av de viktigste bøkene innenfor tegneopplæring og benyttes fortsatt både i- og utenfor skoleverket. Den er oversatt og utgitt på mange språk, inkludert fransk, spansk, tysk, polsk, ungarsk, japansk og norsk. Her i landet har den fått tittelen «Å tegne er å se».

Den revolusjonerende undervisningsmetoden hun lanserte baserte seg nettopp på forestillingen om at hjernen har to måter å oppfatte og behandle synsinntrykk: en verbal og analytisk, og en visuell og perseptuell.

Under vanlige forhold vil den venstre hjernehalvdelen, den verbale og analytiske, ofte dominere. Den høyre, hvor de kunstneriske evnene sitter, blir således ikke gitt muligheten til å vise sine talenter. Edwards tegneøvelser tar derfor sikte på å frigjøre oss fra venstre hjernehalvdels forutinntatte forestillinger om hvordan det tegnede objektet skal se ut.

Her er et eksempel:

Se på denne tegningen av Stravinskij (av Pablo Picasso, 1920). Tenk deg at du skal kopiere tegningen og begynner med det ene øyet. Et øye har du sett utallige ganger. Du «vet» mye om hvordan et øye, eller hvordan et bilde av et øye skal se ut så du glemmer etter hvert å se på tegningen du egentlig skal kopiere.  Øyet blir mer et symbol for et øye og tegningen vil ikke ligne det opprinnelige bildet.

strvinskij

Dersom du snur herr Stravinskij på hodet skjer det noe spennende: alle linjer og flater blir abstrakte. Et øye er ikke lengre et øye, en nese ikke lengre en nese og formen av en hånd kan ikke lengre kategoriseres som en hånd. Her er den venstre hjernehalvdels egenskaper helt ubrukelige. Men bli tegningen bedre om du kopierer den opp-ned? Ja, bare prøv! Begynn øverst (altså nederst) og tegn deg nedover. Ta deg god tid. Dette er ingen enkel oppgave selv om jeg tør vedde på at resultatet blir bra. Siden alle vinkler, former og linjer er nye og ukjente må du bruke øynene dine for alt de er verdt.  Du blir tvunget til å bruke høyresiden av hjernen din – den kunstneriske eksperten!

strvinskij

 

Litt mer om hjernehalvdelene

Bildet viser særtrekk ved de to hjernehalvdelenes. Egentlig er dette noe så dumt som en reklame for et bilmerke, men en god illustrasjon er og blir en god illustrasjon.

brain

Tradisjonelt har venstre hjernehalvdels egenskaper blitt verdsatt og fremelsket, gjerne til fordel for sin høyre motparts spesialiteter. Men sannheten er at uten høyre hjernehalvdel ville ingen skapt vakker musikk, ingen ville malt ekspressive bilder og ingen nye oppfinnelser ville sett dagens lys.

leftright

Vi har to hjernehalvdeler, så kom igjen, la oss bruke dem begge! De utfyller hverandre perfekt!

Med det sagt vil jeg bare få lov til å avslutte med et lite oppklarende musikalsk eksempel: Den venstre hjernehalvdel sørger for at vi kan lese notene og holde takten, mens den høyre tar seg av klangen, melodien og uttrykket. Vi vet alle at et teknisk sett perfekt fremført musikkstykke kan virke livløst. Det er ikke før musikeren evner å legge sin sjel i fremføringen, det vil si når han eller hun også tar i bruk sin høyre hjernehalvdel, at taket vil løfte seg og publikum regelrett gispe etter pusten.

Signatur


Hvordan holde tegneblyanten

Har du noen gang tenkt over hvordan du holder blyanten når du tegner?  Dersom du blir bevisst blyantgrepet ditt kan det faktisk utgjøre en viss forskjell både i forhold til uttrykk og utholdenhet. Jeg vil nå vise deg noen ulike måter å bruke tegneredskapet på og forklare hensikten ved dem. Men når det er sagt, skal du aldri tvinge deg selv til å tegne på en måte som føles direkte unaturlig!

.

Trepunktsgrep

Hvordan:

Det vanligste grepet – trepunktsgrepet – er det du antageligvis bruker når du skriver. Som du ser berører tommelen, pekefingeren og langfingeren blyanten, mens ringfingeren, lillefingeren samt deler av hånda benyttes som støtte ned mot arket. Legg et rent papir mellom hånda og tegningen for å unngå at strekene blir gnidd utover.

Hvorfor:

Med tre fingre på blyanten har du god kontroll, og grepet egner seg når du jobber med fine, detaljerte tegninger.

.

Hvordan:

Trepunktsgrepet kan varieres ved å flytte fingrene lengre opp langs blyanten. Du vil fortsatt oppleve å ha god kontroll samtidig som bevegelsesfriheten øker.

Hvorfor:

Tegningen blir mer effektiv ettersom hver minste bevegelse med fingrene resulterer i en større bevegelse av blyantspissen. Husk for øvrig å holde blyanten i et løst og ledig grep.

.

Overhåndsgrep

Hvordan:

Hold blyanten i et lett grep mellom tommel og én eller flere av de øvrige fingrene. Hvilke fingre det gjelder vil avhengig av håndens proporsjoner.

Hvorfor:

Overhåndsgrepet refereres ofte til som den “riktige” måten å holde blyanten når du tegner. Jeg vil imidlertid ikke konkludere med at dette grepet er mer riktig enn andre, med det har unektelig sine fordeler.

Siden blyanten holdes skrått ned mot underlaget er det enkelt å skravere/skyggelegge. Selve “blyet” ytterst på blyanten får en større kontaktflate med papiret. For å få best resultat ved hjelp av et overhåndsgrep anbefales det å sitte eller stå (ved et staffeli) slik at ikke bare hånda, men hele armen har full bevegelsesfrihet.

.

Underhåndsgrep

Hvordan:

Utgangspunktet er et ordinært trepunktsgrep der du holder blyanten mellom tommel, pekefinger og langfinger. Vri hånda 180 grader og du vil få et underhåndsgrep. Grepet kan videre varieres ved å flytte tommelen opp eller ned langs blyanten.

Hvorfor:

Underhåndsgrepet er en løs, ledig og avslappende måte å tegne på – fordelaktig når du jobber i et stort format som krever store bevegelser.

.


Tegne etter foto- overføre motiv

En tegning som er utarbeidet etter et fotografi kan sjelden eller aldri komme opp i mot en tegning basert på observasjon av en reell modell eller en scene. Det at lyset endrer seg eller at modellen flytter foten noen få centimeter til venstre kan være med på å gi tegningen et helt eget liv, en stofflighet som man ofte mister dersom man tegner etter et fotografi – et fastfrosset øyeblikk. Men i vår travle hverdag er det ikke bare, bare å sette seg ned med skisseblokka så snart det perfekte motivet dukker opp, da er det greit å ha et kamera for hånden. Av denne grunn har jeg bestemt meg for å fokusere på fordelen med å benytte fotografiet som utgangspunkt: du får nærmest ubegrenset med tid til å finpusse hver minste detalj!

Man skulle nå tro at det var rimelig enkelt å tegne etter et todimensjonalt motiv, men det å få alle elementene til å stå i et riktig forhold til hverandre kan være utfordrende nok. Videre vil jeg derfor demonstrere en velkjent teknikk blant kunstnere, et hjelpemiddel for å overføre/forstørre et motiv.

.

Først tar jeg et fotografi av motivet jeg skal tegne

.

Så plasserer jeg et rutenett over motivet. Antall ruter kan variere, det viktige er at rutene er kvadratiske.

.

Deretter tegner jeg opp et rutenett – med et tilsvarende antall ruter – på tegnearket. Rutene er nå forstørret, men de er fortsatt kvadratisk! (F.eks. kan rutene på fotografiet være 1x1cm og rutene på tegnearket være 2x2cm.) Så er det bare å ta for meg motivet rute for rute. Jeg får et mindre areal å konsentrere meg om samtidig som elementene automatisk faller på riktig plass i forhold til hverandre.

.

Nettet tegnes forsiktig opp med en myk blyant slik at det skal være enkelt å viske bort etter hvert som tegningen blir ferdig.

Bildet er forøvrig tegnet med sepiafarget kritt.


%d bloggers like this: