Stikkordarkiv: hobby

Tegnemedier

I kategorien tegnemedier vil nok blyanten fremheve seg som det enkleste og mest anvendelige redskapet. Blyanten og grafittens egenskaper finner du nærmere omtalt her

Utover dette finnes mange spennende alternativ å velge mellom…

……………………………………………

Trekull (forkullede pilekvister) er et naturlig tegnemedium som gir et rikt og fløyelsaktig uttrykk.

Komprimert trekull gir større intensitet og forekommer i jevntykke stifter.

Trekullblyanter kommer i ulike hardhetsgrader, de kan spisses og er velegnet for finere og detaljerte tegninger.

Kritt/rødkritt fremstilles ved å blande knust kalkstein, pigment (jernoksid, i dette tilfellet), vann og et bindemiddel. Tegnekritt er litt hardere enn pastellkritt og lager sartere avtegninger.

.
.

Pastellkritt eller tørrpastell er enkle i bruk og innehar en stor fargeintensitet. Pigmenttettheten og en pulveraktigg sammensetningen skyldes at det er benyttet lite bindemiddel i fremstillingsprosessen.

Pastellblyantene er hardere enn pastellkrittene og egner seg derfor ikke til å dekke større flater. Blyantformen gjør dem derimot velegnet til å tegne fine linjer og detaljer.

Oljepastell er bundet sammen med olje i stedet for plantegummiløsning. Stiftene er noe klebrige, men til gjengjeld hefter de godt til papiret. Velegnet til teknikken sgraffito (sgraffito betyr skraping, se eksempel under).

 .

Fargeblyanter

Fargeblyanter finnes i utallige utgaver. Blyantene skiller seg fra pastellstifter ved at fargene ikke blander seg med hverandre, men kan legges lag på lag for å få en optisk fargeblanding.

.

Akvarellblyanter

Akvarellblyanter er et godt alternativ til skrinet med akvarellmaling. Strekene løser seg opp i kontakt med vann og kan lett bearbeides ved hjelp av pensel.

.

Dyppepenner

Pennesplitten – som kommer i forskjellige utgaver – festes i et eget skaft og dyppes i blekk. Stålsplitten reagerer på trykk slik at blekket vil siver ut igjen og etterlate seg linjer på papiret.

.

Fyllepenn

Fyllepennen skriver med blekk som fylles inn i et eget kammer inne i pennen.

.

Tusjpenn/fiberpenn har en fiberspiss av filt eller nylon. Fargestoffet ligger inne i en porøs beholder i penneskaftet, og vil i noen tilfeller kunne etterfylles.

…………………………………………..

Teknisk penn er en rørpenn med blekkpatron og en hul stålspiss. I likhet med kulepennen overføres blekket til underlaget ved hjelp av en kule som sitter ytterst i spissen. Denne pennen gir god kontroll og tegner jevne streker.

.

Tusj finnes i to utgaver: vannfast og vannløselig tusj. Vær imidlertid oppmerksom på at sistnevnte vil falme når den utsettes for lys. Tusj som fargepigment har tradisjonelt funnes i form av tørkede stenger som rives i vann før bruk. I dag selges tusj stort sett i flytende form. Ved bruk av flytende tusj eller tegneblekk åpner det seg mange muligheter. Pensler eller penner laget av ulike naturfibre som f.eks. fjær, siv eller bambus vil gi en rik og varierende strek, alt avhengig av tegnemediets stivhet og motstand.

.

Reklamer

I malerens atelier

Maling:

Akvarell, aryl og oljemaling kommer i to forskjellige kvaliteter, studentfarger og kunstnerfarger. Kunstnerfarger inneholder ekte pigmenter som er mer fargesterke enn de kunstig fremstilte i studentfargene. Begrens heller antall farger fremfor å spare på kvaliteten!

.

Akrylmaling – En hurtigtørrende maling som inneholder fargepigmenter blandet med et akrylbindemiddel. Akrylfargene er vannløselige til de er tørket, og deretter vannfaste.

Ulike malemidler/pasta kan tilsettes for å forlenge tørketiden, endre transparens, gjøre fargen tykkere eller gjøre den blankere.

akryl

.

Akvarellmaling – Transparente, vannoppløslige farger.

Selv om de fleste akvarellskrinene inkluderer fargen hvit vil en ekte akvarellkunstner anse det som juks å benytte seg av denne. Det er papirfargen som skal erstatte det hvite! Et godt maskeringsmiddel er godt å ha.

Akvarellpapir fås i mange kvaliteter og med ulik overflatestruktur og tykkelse. For god kontroll med teknikken er det viktig å kjenne papirets begrensninger og muligheter f.eks. sugeevne.

Akvarellpapiret fuktes og spennes så opp på en plate (med tape) for å hindre at det krøller seg.

Akvarellpenslene må kunne inneholde mye farge/vann for å få et godt resultat. De fineste penslene er laget av de ytterste halehårene på sobelmåren, mens de litt billigere penslene består av mer syntetisk materiale.

akvarell

.

Gouache (plakatmaling) – Dekkende vannfarger på tube. I motsetning til akrylmaling er gouache vannløselig også når den har tørket.

Malingen inneholder hvitt fargestoff som gjør fargene matte og dekkende slik at papiret eller underlaget ikke skinner gjennom.

.

Tempera (av latin: «å blande i riktig forhold») – En maling basert på et emulsjonerende bindemiddel (sammenblanding av to stoff som i utgangspunktet ikke kan blandes).

De vanligste blandingene er kasein- eller eggtempera. Sistnevnte er, som navnet tilsier, tilsatt egg slik at de to ikke blandbare væskene olje og vann likevel blander seg.

Temperablandingen kan gis forskjellig dekkevne og fargestyrke avhengig av pigmenttilsetning.

Prepareringen av underlaget (treplaten) er nok teknisk sett er det den mest kompliserte delen av temperamaleriet.

Hovedsakelig består grunderingen av kritt blandet med harelim eller gelatin, noe som gir underlaget en god sugeevne.

Malingen tørker raskt og overflaten får ett matt utseende.

.

Oljemaling – Oljemaling består av pigmenter blandet med nøtteolje, linfrøolje (linolje) eller alkydbaserte oljer. Terpentin kan tilsettes for å gjøre malingen mer flytende og for å påskynde tørkeprosessen.

Malingen varierer i pigmentstyrke og kvalitet. «Kunstnerfarge» inneholder ekte pigmenter som er sterkere enn de kunstig framstilte pigmentene i «studentfargene». Kunstnerfargene dekker bedre, har sterkere glans og holder seg lengre.

Den tradisjonelle oljemalingen er ikke vannløselig slik at penslene må rengjøres med white-spirit

.

Vannløselig oljemaling – Denne malingstypen har kort tørketid (noe lengre enn akrylmaling) og kan tynnes med vann. Det ferdige resultatet ligner et ekte oljemaleri. Og malingen er miljøvennlig!

vannb_oljem

.

Underlag: Papir, trefiberplater som f.eks. MDF eller huntonitt og lerreter av lin, bomull eller strie er det vanligste å bruke som underlag for et maleri. Linlerreter er adskillig dyrere enn de av bommull, men de har jevnere tråder og er lettere å spenne opp (hvis man foretrekker å gjøre det selv). Hvilken type tøy og tekstur man foretrekker å male vil variere fra person til person.

lerret

 .

Gesso/grunning (grundering): Gjør underlaget mindre sugende slik at man sparer maling. Påføres i horisontale og vertikale strøk for best resultat.

gesso

 .

Undermaling: En tonet gesso eller et gjennomsiktig lag med farge (imprimatur). Bruk f.eks. en grønn bakgrunn til portretter, da grønn er komplementær til hudfargen.

 .

Palett: Platen hvor man blander fargene, men ordet kan også brukes om kunstnerens fargevalg i ett (eller flere) bilder.

(Blander man fargene i tykke lag direkte på lerretet kalles teknikken alla prima.)

.

Pensler: Svinebustpensler blir vanligvis anbefalt for oljemaling. Svinebust har med sin naturlige spenst lang holdbarhet. Mårhårspensler og nylonpensler er mykere og kan brukes til finere arbeid. Mens mårhårspensler er dyre er de syntetiske temmelig rimelige. Her er Søstrene Grenes pensler et godt tips.

Penslene kommer også i forskjellige størrelser og former. De runde og spisse er egnet til å male linjer og detaljer og den flate penselen brukes for brede strøk eller den kan snues på siden for tynnere streker, men den mest allsidige penselen er nok den med avrundet tupp (filbert/kattetunge). Den fine viftepensel              en kan brukes med lett hånd for å mykne og blande farger.

 .

Riktig penselgrep: Det synes til at mange kan ha en tendens til å glemme at penslene er laget med langt skaft fordi man skal kunne stå litt unna maleflaten når man arbeider. Hold omtrent midt på penselskaftet når du skal male. Mal med utstrakt arm slik at du kan bevege den fritt over og rundt lerretet. Når du skal male små detaljer flytter du hånden lengre ned på skaftet, men husk ikke å holde for hardt!

 .

Annet utstyr:

Palettkniv/malekniv – Denne kan benyttes til å blande fargene med på paletten. Noen kunstnere velger også å male med kniven ved å legge malingen på lerretet i tykke lag.

Malerstokk – En stokk hånda kan hvile mot når man maler

Ferniss – En klar lakk som strykes over det ferdige maleriet og legger seg som en beskyttende hinne. Fernissen har også den egenskapen at den gir en henholdsvis glansfull eller matt overflate.

Malermiddel – Det finnes en hel del ulike malemidler man kan tilsette malingen for å:

-Påvirke tørketiden

-Påvirke gjennomsiktigheten

-Tynne ut- eller gjøre malingen tykkere (impasto)

-Tilføre malingen glans eller matthet

.

.


%d bloggere like this: